Nasjonal terminologi for forskningsdatahåndtering

Om prosjektet

NO-RDA ønsker å bidra til å utvikle et felles begrepsapparat og en autoritativ norsk terminologi knyttet til åpen forskning og forskningsdatahåndtering. Vi har derfor opprettet en egen nasjonal arbeidsgruppe som skal jobbe med dette. Arbeidsgruppen vil være tverrfaglig og ha bred sammensetning, og vil bestå av forskere og representanter fra bibliotek, forskningsinfrastrukturer, forskningstøtte og/eller forskningsadministrasjon.

Gruppen er fremdeles åpen for å ta i mot nye medlemmer, ta kontakt med trond.kvamme@nsd.no dersom du er interessert i å være med.

Målgruppen for terminologidatabasen er forskere, forskerstøtte/administrasjon, organisasjoner/bedrifter, og andre som jobber med og forholder seg til håndtering av forskningsdata.

Prosjektet har mandat fra Units prosjekt «Felles infrastruktur og tjenester for FAIR forskningsdata» til å utvikle en slik nasjonal terminologi.

Arbeidet i gruppen vil ta utgangspunkt i Språkrådet sin veileder for terminologiarbeid. Gruppen vil samarbeid med Språksamlingene på UiB/Universitetsbiblioteket i Bergen, og vi vil også dra lærdom av ordlister og terminologier for forskningsdata som er utviklet på engelsk, eksempelvis CASRAI, samt arbeid som er gjort i Termportalen.

Bakgrunn

For å få på plass en helhetlig forvaltning av forskningsdata i Norge er det en forutsetning at den nasjonale forskningssektoren - både forskere selv og forskningsadministrasjon og forskningsstøtte - har den samme forståelsen av begreper og terminologi knyttet til forskningsdatahåndtering.

I dag er det slik at mye av begrepsapparatet og terminologien innenfor forskningsdatahåndtering først og fremst er på engelsk. Når begreper eventuelt brukes på norsk, så er det ofte med ulik forståelse av begrepet eller ordets meningsinnhold.

Det kan være stor variasjon i begrepsbruk i forskjellige fagfelt og disipliner, og ikke minst mellom ulike aktører og roller, slik som forskere, forskningsadministrasjon, bibliotek og tilbydere av infrastruktur og tjenester. Noen eksempler: hva er egentlig forskningsdata? Hva er metadata? Hva er forskjellen på lagring og arkivering? Hvilke prosesser og handlinger inngår i datahåndtering? Og hva kaller man dem som driver med og er ansvarlige for datahåndtering - er det en data manager/data curator/data steward - eller en datarøkter eller en kurator?

Arbeidsplan

  • Opprette prosjektgruppe (juli 2021 - men åpen for utvidelser).
  • Oppstartsmøte (19. august 2021)
  • Utvalg av termer: gjøre et utvalg av de mest sentrale og mest brukte termene innenfor forskningsdatahåndtering (30. september 2021).
  • Forslag til definisjoner, første iterasjon: gruppen tar utgangspunkt i definisjoner fra eksisterende (engelskspråklige) ordlister, som CASRAI. Forslagene samles i en liste som fungerer som arbeidsgrunnlag for videre diskusjoner og iterasjoner (høst 2021). Forslag til definisjoner legges inn i egen mal for termarbeid, jf. Språkrådet sin veileder.
  • Velge publiseringsplattform: velge hvor og hvordan terminologien skal publiseres – eventuelt hvilken termbank terminologien skal registreres og gjøres tilgjengelig i (høst 2021).
  • Publisere første versjon av ordlisten på egnet sted / i egnet termbank. Gjøre innholdet kjent gjennom relevante kommunikasjonsplattformer (desember 2021).
  • Drifte og utvide terminologien ved å inkludere flere termer, på et mer detaljert nivå. Vurdere å inkludere eventuelle fagspesifikke termer